Keila

23. november 1999 - 7. Mai 2010

   

Keila kom fra Lysthaugen i Verdal og var blanding mellom schæfer (mor) og tervueren/grå elghund (far). Hun kom til meg 18. Mars 2000, gjennom omplasseringen jeg drev på den tiden. Hun var da knapt 4 mnd. Vi hadde 2 hunder fra før, så en tredje hund var kanskje ikke akkurat det lureste. Men uansett hvor hardt jeg prøvde fikk jeg ikke denne lille "terv-frøkna" ut av hode. Hun bare måtte bli min, noe jeg aldri angret på.

Keila var en skikkelig gladjente, som kommer godt overens med de aller fleste. Helt fra begynnelsen har hun vært med meg overalt, og har i perioder kjørt mye tog og buss. Hun kunne være veldig sjarmerende og på en lp-konkurranse i 2003 ville dommeren ta henne med seg hjem.

 Vi konkurrerte i lydighet i flere år, og kom så langt at vi debuterte i eliteklassen på Otta i august 2004. Etter dette stevnet ble Keila pensjonert fra lydighetskonkurranser.

 Agility og spor/feltsøk ble aktivitene til Keila etter dette, og litt lydighetstrening gjorde vi kun for moro. Dette likte hun godt.  Hun har også blitt "BIS" flere ganger på "utstilling" for  blandingshunder.

Helt fra vårt første møte i februar 2000 har hun for meg vært en helt spesiell hund, og hun har lært meg veldig mye. Jeg glemmer henne aldri!

Urdabrunnens Herkja Hlin "Rian"

7. mai 2003 - 30. Juli 2009

 

 

 

Foolproof Wise Guy (t)

FIN15121/99  HD: A

N UCH NV-99

Fakaiser´s Ico De Ironique (t)

F UCH Giono Du Bois Du Tot (t)

N UCH Tervuerenhuset´s Rubin Of Mira (t)

 

Pyrytuulen Veronica (t)

FIN INT UCH Goya Du Parc De Pathyvel (t)

 

FIN UCH Quenny Du Domaine Ponti (t)

 

Workaholic Branigan (t)

S12024/98  HD: A

DK UCH NORD96 EUW97 KBHV97  Tristan Of The Two (t)

Femto Du Bois Du Tot (t)

Milady Of The Two (t)

INT FIN DK S UCH  Taikurin Ukulele (t)

Faryk Du Clos Du Cher (g)

Taikurin Nannastiina (g)

   

Rian ble født hos Urdabrunnens kennel på Åkersberga utenfor Stockholm. I kullet var det 5 tisper, 4 røde og en grå. Hun kom til meg 8 uker gammel. Vanlige navn i oppveksten hennes var "Bøllefrø" og "Pøbel". Noen hun levde opp til hele livet.

 Rian var en førermyk hund. Men hun hadde også en rimelig sterk egenvilje. Tror nok at hun kunne gjøre ”alt” for meg, men noen ganger gadd hun ikke, og da rakte hun  meg finger´n. Dette kunne arte seg slik at hun tokleken under trening, stakk av og sa”ædda bædda – du får ikke tak i meg så”. :-)

 Likevel var hun en herlig hund og jobbe med. Uansett hva vi gjorde synes Rian det er morsomt. Hvordan – og med hva jeg belønnet, var heller ikke så viktig – enten det var leker, godbiter, verbal ros eller klapp og kos. Hun satte like stor pris på ALT.

Hun var skikkelig ”allroundhund” Vår hovedaktivitet var lydighet, og vi kom oss opp i kl 3. Men vi trente også spor/feltsøk og agility. Jeg vil savne henne som den allsidige og morsomme hunden hun var.

 

 Tarek

6. Juli 1990 - 27. desember 2000

 

Tarek ble født 6. juli 1990 og kom til meg gjennom omplassering nøyaktig 4 mnd senere – onsdag 6. november 1990. Moren var blanding av labrador og buhund og faren var schæfer.

I kullet var det 3 valper  - 2 hanner og en tispe.

De første årene trente vi lydighet, og stilte i noen konkurranser. Resultatet var andre premier med stadig høgere poengsummer - så det gikk riktig veg. På en konkurranse omtrent 1,5 år  etter at jeg fikk ham, traff vi igjen han som omplasserte Tarek til meg. Han hadde stått og sett på oss i ringen, og da vi var ferdige kom han bort og lurte på om dette var hunden jeg fikk gjennom ham. Noe jeg bekreftet. Da kom det spontant: du verden hvor flott han har blitt.

På grunn av studier og flyttinger ble dette siste konkurransen på noen år. Neste konkurranse ble først høsten 2000. Og nå kom opprykket til lydighet kl II. En måned senere stilte vi i lydighet i klasse II i Trondheim, med en andre premie som resultat. Dommeren hadde ingenting å utsette på Tarek´s prestasjoner, bortsett fra tempoet - som kunne vært litt raskere. Jammen, sa jeg, han er 10 år og ikke så raskt lenger. Hvorpå det "ljomet" over publikum på klingende nordlandsdialekt: "Hørte dere det folkens, den hunden er 10 år". En artig opplevelse.

Foruten lydighet fikk Tarek også holde på med agility, kløv og trekk til husbruk og være med på mange rideturer.

Agility var noe av det morsomste han viste. Vi var en gjeng som trente sammen regelmessig. Om en av de andre var på banen, hadde de ofte en "hale" med andre hunder etter seg - over både hopphindre, møne, stige etc. Tarek var en av de ivrigste her.

Tarek var verdens beste turkamerat, både sommer og vinter og som følgesvenn på mange rideturer.

I juli 1997 var han med på sin første overnattingstur i fjellet. Og selv om han aldri hadde ligget i telt før, var han førstemann inn i teltet så snart dette var satt opp. 

Høsten 2000 begynte Tarek og halte. Noe som stadig forverret seg, han kunne ikke være med på turer uten å halte stygt.

Røntgenbildene viste forkalkninger i albuene, det var så lite at det nesten ikke var synlig på bildene. I desember 2000 sovnet Tarek inn på stuegulvet hjemme....

 

 

Stella

20. april 1982 - 16. april 1990

Denne frøkna var min første hund. Stella ble født 20. april 1982. Moren var en buhundblanding  og faren ble opplyst til å være grønnlandshund?? Noe jeg hadde –og har -vanskelig for å tro da Stella var 40-45 cm høg og 10 kg.

Stella var familiehund og turkompis – og en kattjeger av rang. Jo flere ganger hun fikk ”juling” av katter, jo mer innbitt ble hun. Hun var også veldig glad i å ta turer på egenhånd, og så hun en mulighet var hun søkk borte. Heldigvis hadde hun en mer eller mindre fast rute. Hun oppsøkte gjerne steder der hun kunne finne en katt – eller ti.

En gang hun var ute på egenhånd, gikk min mor Gunnhild ut for å lete etter henne. Hun gikk først til et sted der det krydde av katter helt nede ved sjøkanten, og ble stående på bakketoppen og se etter Stella. Rimelig raskt fikk hun øye på henne – i fullt jag etter en stor hannkatt. Plutselig stoppet katten, og rollene ble brått byttet om. Han holdt på å jage Stella på havet….

Jeg kunne fortelle utallige lignende historier om Stella kattejakter, men det får eventuelt komme etter hvert.

Våren 1990 ble Stella syk – alvorlig syk. Veterinær konstaterte diabetes, og Stella sovnet inn hjemme noen få dager før hun fylte 8 år.