Tarek
Tarek ble født 6. juli 1990 og kom til meg gjennom omplassering nøyaktig 4 mnd senere – onsdag 6. november 1990. Moren var blanding av labrador og buhund og faren var schæfer.
I kullet var det 3 valper - 2 hanner og en tispe.
De første årene trente vi lydighet, og stilte i noen konkurranser. Resultatet var andre premier med stadig høgere poengsummer - så det gikk riktig veg. På en konkurranse omtrent 1,5 år etter at jeg fikk ham, traff vi igjen han som omplasserte Tarek til meg. Han hadde stått og sett på oss i ringen, og da vi var ferdige kom han bort og lurte på om dette var hunden jeg fikk gjennom ham. Noe jeg bekreftet. Da kom det spontant: du verden hvor flott han har blitt.
På grunn av studier og flyttinger ble dette siste konkurransen på noen år. Neste konkurranse ble først høsten 2000. Og nå kom opprykket til lydighet kl II. En måned senere stilte vi i lydighet i klasse II i Trondheim, med en andre premie som resultat. Dommeren hadde ingenting å utsette på Tarek´s prestasjoner, bortsett fra tempoet - som kunne vært litt raskere. Jammen, sa jeg, han er 10 år og ikke så raskt lenger. Hvorpå det "ljomet" over publikum på klingende nordlandsdialekt: "Hørte dere det folkens, den hunden er 10 år". En artig opplevelse.
Foruten lydighet fikk Tarek også holde på med agility, kløv og trekk til husbruk og være med på mange rideturer.
Agility var noe av det morsomste han viste. Vi var en gjeng som trente sammen regelmessig. Om en av de andre var på banen, hadde de ofte en "hale" med andre hunder etter seg - over både hopphindre, møne, stige etc. Tarek var en av de ivrigste her.
Tarek var verdens beste turkamerat, både sommer og vinter og som følgesvenn på mange rideturer.
I juli 1997 var han med på sin første overnattingstur i fjellet. Og selv om han aldri hadde ligget i telt før, var han førstemann inn i teltet så snart dette var satt opp.
Høsten 2000 begynte Tarek og halte. Noe som stadig forverret seg, han kunne ikke være med på turer uten å halte stygt.
Røntgenbildene viste forkalkninger i albuene, det var så lite at det nesten ikke var synlig på bildene. I desember 2000 sovnet Tarek inn på stuegulvet hjemme....
Stella
Denne frøkna var min første hund. Stella ble født 20. april 1982. Moren var en buhundblanding og faren ble opplyst til å være grønnlandshund?? Noe jeg hadde –og har -vanskelig for å tro da Stella var 40-45 cm høg og 10 kg.
Stella var familiehund og turkompis – og en kattjeger av rang. Jo flere ganger hun fikk ”juling” av katter, jo mer innbitt ble hun. Hun var også veldig glad i å ta turer på egenhånd, og så hun en mulighet var hun søkk borte. Heldigvis hadde hun en mer eller mindre fast rute. Hun oppsøkte gjerne steder der hun kunne finne en katt – eller ti.
En gang hun var ute på egenhånd, gikk min mor Gunnhild ut for å lete etter henne. Hun gikk først til et sted der det krydde av katter helt nede ved sjøkanten, og ble stående på bakketoppen og se etter Stella. Rimelig raskt fikk hun øye på henne – i fullt jag etter en stor hannkatt. Plutselig stoppet katten, og rollene ble brått byttet om. Han holdt på å jage Stella på havet….
Jeg kunne fortelle utallige lignende historier om Stella kattejakter, men det får eventuelt komme etter hvert.
Våren 1990 ble Stella syk – alvorlig syk. Veterinær konstaterte diabetes, og Stella sovnet inn hjemme noen få dager før hun fylte 8 år.