Belgisk fårehund – tervueren

 
 

 

 

Belgerens egenskaper og behov

(Fra Boken Om Belgiska Vallhundar. Forfatter Anne Fallesen har gitt sin godkjennelse til at utdraget gjengis på Wen-Ta-Ke-Ri´s webside. Oversettelsen som er gjort av Merethe Boneng, gjengis også på NBFK`s webside, www.nbfk.org.)

Dersom du vurderer en Belger, er det viktig at du kjenner til rasens egenskaper og behov. Er du en "sofa-digger", som foretrekker å ligge foran TV`en med hunden som fotvarmer, frarådes rasen bestemt! Velg da heller en annen rase, som har mindre behov for aktivisering, mosjon og mental stimulans. Vil du derimot legge ned mye tid på trening og aktivisering, kan Belgeren være det riktige valget for deg. En Belger som får sitt medfødte behov for psykisk stimuli tilfredsstilt, belønner deg gjennom å gjøre sitt ytterste gjennom det meste dere foretar dere sammen.

Belgeren er meget livlig, glad, vaktsom og oppmerksom - du kan være sikker på at den får med seg det aller meste ;-) Dessuten er den intelligent, lettlært og enormt arbeidsvillig. Dette er egenskaper som er både positive og negative.. For en kyndig hundefører er dette positivt, men for en nybegynner kan den bli uheldig. En Belger lærer "alt" kjapt, både det du ønsker den skal lære, og (desverre) det du ikke ønsker den skal lære... Og, avlæring tar som kjent lengre tid enn nyinnlæring, så her gjelder det å holde hodet kaldt ;-) Du må planlegge treninga på en slik måte at du er et skritt foran hunden i treninga. Om man tenker over disse egenskapene nevnt ovenfor, så er det ganske lett å forstå at denne rasen krever mye mental stimuli for å ha det godt. Får den ikke utløp for sin sprudlende energi og arbeidslyst, ja - da ligger det i kortene at vi ofte ender opp med en "problemhund". Understimulering fører ofte til stress, bjeffing/bråk, ødelegging av inventar, jakting av biler osv. En Belger er avhengig av en god leder som tar initiativ i hverdagen.

Typisk for alle Belgere er de lynkjappe reaksjonene, de ser og hører alt! Og, tanke og handling går i ett. Kort sagt; Den er både impulsiv og intensiv i alt den foretar seg. Selv om den er meget lettlært kan den kan også være selvstendig og bestemt, dette kan en erfare i lydighetsringen. Den kan gjøre seg opp egne meninger om hvordan et moment skal utføres, her gjelder det at føreren har humør nok til å se det komiske i situasjonen.. Generelt anbefales mye godt humør om man vurderer en Belger, deres påfunn kan være mange ;-)

Grunnet Belgerens livlige intellekt er det et faktum at den kan være mistenksom mot saker og situasjoner den ikke har opplevd før. Miljøtrening og sosialisering i løpet av det første leveåret er derfor ekstremt viktig! Mot sin eier er rasen myk og kjærlighetsfull, men mot ukjente mennesker kan den være uinteressert. Dette må ikke forveksles med redsel, som f.eks. at hunden drar seg unna vanlig kontakt. Men en skal være klar over at en Belger sjelden hilser like begeistret mot fremmende som mot kjente, selv om det selvsagt finnes unntak her også. For Belgeren står alltid familien i sentrum. For å oppnå Belgerens hengivenhet må en - i Belgerens øyne - gjøre seg fortjent til den! Når dette er sagt er Belgere som ikke går frem til fremmede mennesker som tilbyr vennlig kontakt, ikke rasetypiske i begrepet temperament i følge standarden.

En Belger i puberteten kan være en sann prøvelse, og har man ikke lagt et godt grunnlag med unghunden før periodene kommer, vil ofte problemene dukke opp. Ikke sjelden ser man Belgere på rundt 1 år til omplassering.. Har du derimot befestet ditt forhold til hunden før denne tiden, vil du kanskje ikke merke denne tiden som plagsom i det hele tatt. I denne perioden gjelder det å fortsette å trene på det hunden kan, nyinnlæring kan altså være slitsomt i denne perioden.

Belgerne modnes seint, rundt 3 års alder merker man en forandring i positiv retning, hunden vil da ha høstet erfaringer som gir den trygghetsfølelse, OM du som eier har gjort din jobb frem til da. Tispene kan man merke modnes enda litt tidligere, men her finnes sikkert store variasjoner.


Hvor mye mosjon trenger Belgeren da? Man hører ofte om de som sykler flere mil med hunden, og enda er den stresset og rastløs.. Selvsagt trenger Belgeren en del fysisk mosjon, men enda viktigere er den mentale stimuli, altså "hjernetrim" i form av ulike aktiviseringer. Det kan være spor, rundering, feltsøk, lydighetstrening, "sirkuskunster" osv. Det spiller altså ingen rolle hvor mange mil du går med hunden om ikke hjernen får mosjon! Dette må du som potensiell Belgereier være klar over, og vurdere om du har tid nok og interesse for et slikt aktivt hundeliv som en Belger krever.

Det anbefales sterkt at du går til innkjøp av boken om Belgiska Vallhundar før du bestemmer deg, her finner du mye mer utfyllende informasjon om rasen. Boken fås kjøpt hos NBFK www.nbfk.org

Lykke til med din Belger!

Tervueren er en lettlært, våken og utpreget nysgjerrig rase. Rasen har en enorm kapasitet og utholdenhet, og en terv elsker å jobbe. Tervueren kan man treffe både i bruks, lydighet og agility der de konkurrerer med gode resultater. Også i tollvesen og politi finner man godkjente hunder.

I forhold til bla. flat og boxer er en tervueren nokså "asosial", men skal aldri vise redsel eller aggresjon overfor fremmede som tar kontakt. Terven lærer nye ting svært hurtig - b
åde det positive og det negative - og tåler derfor negative erfaringer dårlig! Dessverre finnes det også en del individer av rasen som sliter med skuddredsel.

 

Rasestandard:


Opprinnelsesland: Belgia. En tervueren skal være intelligent, hardfør og vant til et liv i friluft. Skal gi inntrykk av robust eleganse. Vaktsom og årvåken med et intelligent blikk som er raskt og undersøkende.

Hodet er karakteristisk med fine trekk. Det skal være langt, men uten overdrivelse. Skalle og neseparti skal omtrent samme lengde, men nesepartiet kan være noe lengre. Skallen skal være mellombred i god proposisjon til hodets lengde. Skallen skal heller være flat enn rund og med en ubetydelig markert midtlinje. Fra siden skal panne og neserygg være parallelle. Øyenbrynsbuene skal ikke være framtredende og stoppet skal være moderat markert. Kinnene skal være flate, men muskuløse uten å stå ut. Nesepartiet skal være mellomlangt og avsmale mot nesetuppen med en rett neserygg. Neseborene skal være vide og sorte. Leppene skal være tynne og sorte, de skal være tilsluttende slik at den røde slimhinnen i munnen ikke synes.

Velutviklede kjever med sterke tenner. Bittet skal være et komplett saksebitt, men tangbitt kan godtas. Øynene skal være middels store og svakt mandelformede. Helst mørke brune av farge. Blikket skal være direkte, oppvakt, intelligent og undersøkende. Ørene er trekantede, stive og rette. De er høyt ansatte og av harmonisk lengde.

Forlemmene har kraftig benstamme og sterk musklatur. Potene er nesten runde med godt hvelvede og tette sluttede tær. Mørke og kraftige klør. Kroppen skal være kraftig uten å være tung. Brystkassen er ikke særlig bred, men til gjengjeld dyp og lang. Bakbena skal være kraftige uten klumpethet. Bakbena står loddrett mot bakken. Kneleddet skal omtrent ligge i linje med hofteleddet. Sporer er ikke ønskelig.

Halen skal være kraftig ved festet og middels lang. Ved hvile bæres halen hengende og med halespissens lett bakoverbøyd. Når hunden er i bevegelse reises halen noe, men aldri slik at halespissen bøyes, halen rulles opp eller bøyes til siden.
 

Bevegelsene er livlige, frie og jordvinnende. En terv virker utrettelig og har en markert tendens til å bevege seg i sirkler framfor i en rett linje.

Pelsen skal være rikelig og tett. Masken skal dekke over- og underlepper, munnviker og øyerender i ett samlet sort felt. Pelsen skal være kort på hodet, ørenes yttersider og nederst på beina (unntatt baksiden av forbeina). På kroppen er pelsen lang og glatt, lengre på halsen og rundt hodet der det dannes en krage. Pelsen på halen danner en buskete fane. Fargen foretrekkes varm rødgul med sorte hårspisser. Noe hvitt på bryst og tær tolereres.

Mankehøyde: hannhunder 62 cm (-2/+4) og tisper 58 cm (-2/+4).

 Kilde www.canis.no